Det Norske Akademis Ordbok

verdensdame

verdensdame 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
selvsikker og dannet dame som har verdenserfaring og er vant til å ferdes i fornemme miljøer
 | jf. verdensmann
SITATER
  • hun stod foran ham nu i aften: rolig, elegant og med verdensdamens hele sikkerhed
     (Ragna Hørbye Nye Novelletter 41 1894)
  • en fullendt værdens-dame
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 422)
  • en forvænt verdensdame
     (Bernt Lie Raklev i Simavaag 80 1911)
  • [Goethe var] bleven fængslet af en fuldendt verdensdame, fru Charlotte von Stein
     (Clara Tschudi Goethes Moder 133 1916)
  • piken hadde klædt sig som en verdensdame
     (Aftenposten 1931/91/1/1)
  • i dag er Josephine [Baker] bare den fullendte verdensdame
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 63 1951)
  • Lispet fjernet kålormen fra løken med en verdensdames gratie
     (Johan Borgen Lillelord 284 1955)