verdensberømthet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; verdensberømtheten, verdensberømtheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verdensberømtheten
ubestemt form flertall
verdensberømtheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av verdensberømt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være verdensberømt
; verdensberømmelse
2
verdensberømt person (eller gjenstand)
SITATER
-
verdensberømtheten Henrik Ibsen
-
jeg ønsket å bli en verdensberømthet, som Arrau der borte(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
-
en verdensberømthet som hadde skjønt at antrekkene hennes uansett ville bli diskutert og tolket(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 425 2019)