vent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vent]
ETYMOLOGI
til vente
BETYDNING OG BRUK
(ivrig, spent, engstelig, lengselsfull) venting, forventning
SITATER
-
[han] blev siddende paa vent til de to andre kom
-
[hun] kendte venten skælve i sig alt om morgenen
-
først den deilige vent, saa selve den kjæres komme
-
han hadde som en liten vent paa dem
-
[de] stirret i vent ned mot porten
-
hele sommeren hadde Kristine gaat i en underlig vent
-
[alt lå] i stille og lys vent
-
der staar en gut paa vent
-
der er angstfuld vent i deres blikstille stirren
-
lange aars vent og misund
-
hun stod og så på Gjøg som i vent
-
under ordene var der lydhør vent
-
[fuglen] ruger paa egget, uke efter uke, i taalmodig vent paa det den aldrig har oplevd
-
elskerinnen i vent på den elskede
UTTRYKK
på vent
med verb som sette, legge, ligge, stå
til (mulig) behandling på et ubestemt senere tidspunkt
-
jeg sensurerer meg selv og legger visse stoffområder på vent(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
-
jeg legger kortet på vent i håndveska og kjører videre ned Drivdalen(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
-
utskyte arbeidet og holde dagen på vent til den i praksis er over(Kari Bøge Lins bok 64 2002)
-
dette livet var på vent(Toril Brekke Drømmen om Amerika 259 2006)