vent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; venten, venter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
venten
ubestemt form flertall
venter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vent]
ETYMOLOGI
etter tysk Wand, flertall Wände
BETYDNING OG BRUK
1
bergverk, ofte i flertall
middels til stor steinblokk som kommer fra gruve