venka
substantiv
BØYNINGen; venkaen, venkaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
venkaen
ubestemt form flertall
venkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´ŋka]
ETYMOLOGI
fra latin vinca; navn på gravmyrt hos Plinius den eldre (23–79)
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
konvall stakk op som små, gulgrønne kremmerhus i den dypgrønne venka og dannet et deilig teppe