vellykkethet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være vellykket
SITATER
-
en slik vellykkethet og en så rask karriere kunne vært farlig for noen hver(Dagbladet 1968/60/5/6)
-
på toppen av sin frastøtende vellykkethet hadde han arvet en stor formue etter foreldrene(Jan Kjærstad Speil 155 1982)
-
en mulighet for å vurdere bokens eventuelle vellykthet som kritisk romanprosjekt
-
svøpt i sin egen vellykkethet