velhaver
substantiv
BØYNINGen; velhaveren, velhavere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velhaveren
ubestemt form flertall
velhavere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
velhavende person
SITAT
-
han er en velhaver i sammenligning med mig