velar
adjektiv
UTTALE[vela:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin velaris, til velum 'ganeseil', av latin velum 'seil'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk, om konsonant
som dannes med baktungen hevet mot den bløte gane (ganeseilet)
| jf. velarnasal
EKSEMPEL
-
«k» og «ng» i «konge» og «g» i «god» er velare lyder