Det Norske Akademis Ordbok

vekne

vekne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLveknet, veknet, vekning
preteritum
veknet
perfektum partisipp
veknet
verbalsubstantiv
vekning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`knə]Uttale-veiledning
VARIANTveikne
ETYMOLOGI
avledet av vek
BETYDNING OG BRUK
1 
gradvis bli vek(ere), matt(ere), svakere
SITATER
  • han stirret på Tone så hun veknet i kroppen
     (Magnhild Haalke Allis sønn 196 1935)
  • benene veiknet under ham
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 68 1919)
  • armene hennes veiknet
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
2 
gradvis bli (mer) mild, følsom e.l.
SITAT
3 
avta i synlighet, styrke
; svinne (hen)
SITATER