veklage verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd ve; jf. tysk wehklagen BETYDNING OG BRUK 1 foreldet klage høylytt og jamrende ; jamre SITAT veklagende kristne (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 364 1873) 2 refleksivt veklage seg foreldet klage, beklage seg høylytt (og utidig), sterkt SITAT han skulde ikke veklage sig (Johan Falkberget Christianus Sextus I 133 1938)
