veime verb BØYNINGveimet, veimet, veiming preteritum veimet perfektum partisipp veimet verbalsubstantiv veiming FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[væi`mə] ETYMOLOGI avlydsvariant av vime BETYDNING OG BRUK dialektalt vime SITAT gå og veime og strene fra sted til sted (Herman Wildenvey Filomele 94 1946)
