Det Norske Akademis Ordbok

veigrøft

veigrøft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
grøft langs siden av vei (som leder bort vann)
SITATER
  • freden i en synders sjæl er som sol-varme på en lande-vej; da kryber alt frem af vej-grøften
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 70–71)
  • spøkefullt
     
    vi går her til vi er kommet over de førti, og så får vi plukke op et barn av veigrøften
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 291 1931)
  • [2. bataljon] hadde ligget skjult i veigrøftene
     (Aftenposten 1949/335/1/6)
  • alle biler som kjørte riksvei 461 gjennom bygda [ble] stanset av politiet … En betjent sto og ventet i veigrøfta
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 194 2010)