veig substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[væig] ETYMOLOGI av norrønt veig 'sterk drikk' BETYDNING OG BRUK 1 litterært, arkaiserende øl SITAT øl heter det hos mennesker, men hos æser bjor, vaner kaller det veig (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 141 1975) 2 dialektalt saft ; væske
