veidelykke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller litterært
fangstlykke
; jaktlykke
| jf. veide
SITATER
-
Ivar unge Gjeslings vidunderlige veidelykke
-
saa længe tørfrosten varte kunde hun endda svare fremmedfolk … at han [dvs. Erlend] laa indi fjeldet og prøvet veidelykken
-
fra Telemark er fortalt om en jeger som fikk veidelykke når han la sig på alle fire, bøide hodet, så bakvendt mellem føttene og rettet ut fingrene mot sola