vegetarianer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vegetarianeren, vegetarianere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vegetarianeren
ubestemt form flertall
vegetarianere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vegətaria:´nər]
ETYMOLOGI
fra engelsk vegetarian, avledet av vegetable 'urt,
grønnsak', til middelalderlatin vegetabilia 'planter';
jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
person som helt eller delvis lever av matvarer fra planteriket,
som ikke spiser kjøtt og fisk (eller andre animalske produkter)
SITAT
-
i flere år hadde King vært ute etter å bli vegetarianer
2
spøkefullt
planteetende dyr
SITAT
-
den oppfylte utopien [i Hakkebakkeskogen], når alle dyrene blir venner og reven vegetarianer