vegan substantiv BØYNINGen; veganen, veganer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall veganen ubestemt form flertall veganer UTTALE[vega:´n] ETYMOLOGI fra engelsk vegan, av veg-, til vegetable '(kjøkken)plante, grønnsak', og -an; se suffikset -aner BETYDNING OG BRUK veganer SITAT han var en «vegan» – en ytterliggående vegetarianer (VG 07.04.1998/44)
