Det Norske Akademis Ordbok

vedutt

vedutt 
substantiv
BØYNINGen / et; vedutten / veduttet, vedutter
UTTALE[vedu´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk veduta 'utsikt', substantivert perfektum partisipp (femininum) av vedere 'se'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie, malerkunst
 landskapsmaleri som på naturtro måte gjengir en utsikt e.l.
SITAT
  • [venetianske malere] brukte med forkjærlighet karnevalsscener som staffasje for sine vedute
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 302 1997)