vedtagelse substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ve:´-], [ve:´d-] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til vedtage, eldre form av vedta, avledet med suffikset -else BETYDNING OG BRUK nå sjelden det å vedta(s) ; vedtak SITATER vedtagelsen af mit forslag (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 150) forelægge dem loven til vedtagelse (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 281) de første år etter lovens vedtagelse (Karl Evang Seksuell opplysning 284 1951) en enstemmig vedtagelse av en kompromisspreget resolusjon (Francis Sejersted Opposisjon og posisjon 1945–1981 351 1984)