vedbørlig
adjektiv
UTTALE[vedbø:´rli]
ETYMOLOGI
dansk form vedbørlig,avledet av eldre dansk vedbør, presens av vedburde; jf. forbindelsen som (det) (sig) vedbør 'som det er passende,
sømmelig; som seg hør og bør'; jf. også suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
foreldet
behørig
; tilbørlig
SITATER
-
sverge kongen vedbørlig troskabs- og hyldningseed
-
[Arendals trelasthandlere hadde engasjert Morten Dedekam] til at befare Nidelvens vanddrag til visse tider for at paasee at alle tømmerhængsler holdtes i vedbørlig stand(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 417)
-
om noen i fremtiden skulde «fordriste sig til å legge hindringer i veien for de som vil kjøre, så skal jeg vel vite å … få dem som åpenbare voldsmenn og landefredens forstyrrere vedbørlig straffet»