ve
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:]
ETYMOLOGI
av norrønt vei
BETYDNING OG BRUK
1
brukt for å uttrykke smerte, fortvilelse, sorg,
sterk engstelse e.l.
| jf. å
SITATER
-
ingen holder sørgehøytid over ham [kong Jojakim] og roper: «Å ve, min bror! Å ve, min søster!»(Jer 22,18)
-
udraabsord røber følelsens magt, som kummerens «Ve!» og «Fy!» af foragt
-
ve! ve! forbi med os!
-
ve, er det sannt?
-
ve, det er skogens ytterste dag
UTTRYKK
1.1
brukt for å angi den eller det som er i en fortvilet
eller ulykkelig situasjon
SITATER
-
ve oss, dagen er på hell, og kveldsskyggene blir lange(Jer 6,4)
-
ve mig, som ei kan glemme! Ve dig, som kunde det!
-
ve mig; jeg har forspildt dit kongerige!
-
ve over denne tid, jeg nys tilbad med vrede!
2
brukt for å uttrykke beklagelse over eller engstelse
for mulighet, utvikling e.l.
SITAT
-
ve, om ingen der forstod tanken i din tales flod
2.1
brukt for å varsle ulykke, ulykkelig, straffende
skjebne (for noe(n))
SITATER
-
ve over dig, du voldsmand
-
ve den mand, der ikke sætter sig maal
-
ve det folk som ikke er stolt
-
ve for den slegt som kommer
2.2
brukt for å uttrykke truende fordømmelse eller
trussel (mot noe(n))
SITATER
-
ve det mennesket som forråder Menneskesønnen!(Mark 14,21)
-
ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere!(Matt 23,27)
-
ve meg [Paulus], om jeg ikke forkynner evangeliet!(1 Kor 9,16)
-
Egil dræbt! Da ve Ørnulf og al hans æt!
-
ve den, fra hvem forargelsen kommer. Det er et syndigt levnet, som føres i Deres hus