vaule
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væu`lə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt vaðill (flertall vǫðlar) 'sted hvor
man vader'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
dyp, tung nysnø
; snøslaps
SITAT
-
det [kom] snøgt til at gaa op i bare vaule og slaps