vaudeville
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vaudevillen, vaudeviller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaudevillen
ubestemt form flertall
vaudeviller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vådəvi`l:ə], [vådəvi´l:]
ETYMOLOGI
fra fransk vaudeville, omdannet under påvirkning av ville 'by', av eldre vaudevire, muligens
etter stedsnavnet Vau de Vire 'dalen ved Vire' (i Normandie), som var opprinnelsessted
for en type satiriske sanger på 1400- og 1500-tallet, eller til vaudevirer (verb), sammensatt (tautologisk) av normannisk vauder 'snu,
snurre, svinge' og fransk virer (substantivert verb) i betydningen 'refreng, omkved; den samme gamle visa'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap, om eldre forhold
munter, ofte satirisk leilighetssang, vise (ofte med refreng)
2
lett, lite syngespill
EKSEMPEL
-
J.L. Heibergs vaudeviller
SITATER
-
han skrevet har en vaudeville
-
[ariene] slæbe dette drame ned iblandt vaudevillerne og farcerne(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 82)
-
lystspillet, vaudevillens modsætning kan ikke benyttes fordi det lyriske moment her er dominerende
-
byens theaterkritici, der ere vante til to gange i ugen at se haupt- und statsaction i vaudeviller
-
de mer folkelige litterære uttrykk som kabareten, vaudevillen, føljetongene og journalistikken(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)