Det Norske Akademis Ordbok

vattere

vattere 
verb
MODERAT BOKMÅLvatterte, vattert, vattering
preteritum
vatterte
perfektum partisipp
vattert
verbalsubstantiv
vattering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vate:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vatt; jf. tysk wattieren, fransk ouater
BETYDNING OG BRUK
fôre eller belegge med vatt eller vattlignende stoff
SITATER
  • en smuk hvit likkiste med forgylding, hvit uthakket likdragt og flot vattert svøp
     (Minda Ramm Valgaar 31 1909)
  • vinterfrakk med vattert fôr
     (Morgenbladet 1931/49/1/6)
  • hun hadde levd i vatterte rom
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 96 1988)
overført, i adjektivisk perfektum partisipp
 
vattert
EKSEMPEL
  • vatterte talemåter