Det Norske Akademis Ordbok

varetagelse

varetagelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; varetagelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
varetagelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`rətag(ə)lsə]Uttale-veiledning
VARIANTvaretakelse
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til varetage (eldre form av vareta), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å vareta, ta hånd om, skjøtte, passe (på)
; ivaretagelse
SITATER
  • kapteinen er nu idømt 8 maaneders fængselsstraf for slet og skjøtesløs varetakelse av sit ansvarsfulde hverv
     (Hordaland Folkeblad 29.12.1908/3)
  • varetagelse av nasjonale interesser og klasseinteresser
     (Jens Arup Seip Utsikt over Norges historie 1 216 1974)