varaktor
substantiv
BØYNINGen; varaktoren, varaktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
varaktoren
ubestemt form flertall
varaktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vara´ktor]
ETYMOLOGI
fra engelsk varactor, sammentrukket form av variable 'variabel' og reactor 'reaktansspole (induksjonsspole)'
BETYDNING OG BRUK