Det Norske Akademis Ordbok

var

Likt stavede oppslagsord
var 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvart
nøytrum
vart
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt varr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som lett merker noe
; årvåken
; oppmerksom
2 
varsom, forsiktig (i behandlingen, utførelsen av noe)
; nennsom
; skånsom
2.1 
forsiktig og stille
2.2 
litterært, sjelden, om inntrykk e.l.
 svak
; fin
3 
redd
; skvetten
; sky
4 
følsom
; følelsesfylt
1 
som lett merker noe
; årvåken
; oppmerksom
SITATER
  • hans vare øie
     (Jonas Lie Faste Forland 224 1899)
  • [han hadde] et par skarpe, vare krageøine
     (Konrad Dahl Eda Mansika 4 1875)
  • [kråkene] seilte vart speidende i vid ring og stevnet tilskogs
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 168)
  • han var var om sig ogsaa her og møtte bakholdet mandsterk og vel væbnet
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 88 1926)
UTTRYKK
bli var
få øye på
; bli oppmerksom på
  • hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
     (Matt 7,3; 2011: legger du ikke merke til)
  • de løftede alle som paa et kommandoord haanden over brynet, saasnart de bleve os vàr
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 221)
  • de kommer stilt, og stilt de gaar, du næppe var dem bliver
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 191)
  • til min overraskelse blev jeg vaer, at hans violin hang pudset og med paasatte strenge
     (Jonas Lie Den Fremsynte 22 1873)
  • han blir var at han har plassert albuen i kaffesølet
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • plutselig ble han vár en bevegelse i øyekroken
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • brått ble jeg var hjertet mitt, det dunket hardt
     (Maja Lunde Bienes historie 272 2015)
bli var ved
dialektalt
 få merke
; få sanne
  • «Skriger du saa en gang til,» sagde han, «skal du blive var ved det, at kongen er far din»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 37)
bedre føre var enn etter snar
se føre
1.1 
ømfintlig
SITAT
  • det lukter for sterkt. Chris er var på lukter
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
UTTRYKK
være var for
1 
være særlig årvåken, følsom overfor
  • en slags [lyd], som hun, der havde opfødd saa mange unger, var særdeles vár for
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 287)
2 
lett la seg plage av, ta seg nær av
  • være var for støy
  • være var for kritikk
2 
varsom, forsiktig (i behandlingen, utførelsen av noe)
; nennsom
; skånsom
SITATER
2.1 
forsiktig og stille
SITATER
2.2 
litterært, sjelden, om inntrykk e.l.
 svak
; fin
SITAT
  • vare glimt af smaatjern hist og her i dæmringen
     (Carl Theodor Caspari Vildren 162 1905)
3 
redd
; skvetten
; sky
SITATER
  • i den senere tid var [reinen] bleven mere «var»
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 105 1858)
  • den ørlille lyd blev borte – gjemte sig med engang sky og vàr, væk i stilheden
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 190)
4 
følsom
; følelsesfylt
SITATER
  • han kunde så let støtes fra. Han var så var
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 184)
  • hans forskende øje [møtte] noget forsigtig fremmed i hendes væsen, der gjorde ham vaer
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 111 1886)
  • mannens rene, váre smerte
     (Nordahl Grieg Friheten 60 1945)
  • i sitt innerste pleiet han en drøm om en vár og fin romanse
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 25 1985)
  • de vare og fint registrerte stemninger i møtet mellom diktersinnet og virkelighet
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)