Det Norske Akademis Ordbok

vannåre

vannåre 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd åre
BETYDNING OG BRUK
smalt hulrom, revne, sprekk i fjell, fylt med grunnvann
; åre
EKSEMPEL
  • under gravearbeidet støtte vi på en vannåre
SITAT
  • fra naturens hånd [er det] lagt vel og vakkert til for både tun og hagevekster, med matjord og sikre vannårer for begge brønnene
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
elv (som går ut fra større elv eller vann)
SITATER
  • en bred vandaare, som lyste som guld i solefaldet
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 138 1927)
  • fjorden, hvor elven som en sort, kogende vandaare udtømte sin afmægtige harme
     (Axel Hagemann Under polarkredsen 71 1886)
  • han peker mot et vannhull og vannårene som med lange svevende armer forlater vannkilden i midten
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • den fine sanden trengte seg gjennom forskallingene. Den rant gjennom de minste hull som en vassåre
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 161 1952)
     | jf. forskaling