Det Norske Akademis Ordbok

vannåre

vannåre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd åre
BETYDNING OG BRUK
1 
smalt hulrom, revne, sprekk i fjell, fylt med grunnvann
; åre
EKSEMPEL
  • under gravearbeidet støtte vi på en vannåre
SITAT
  • fra naturens hånd [er det] lagt vel og vakkert til for både tun og hagevekster, med matjord og sikre vannårer for begge brønnene
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
2 
elv (som går ut fra større elv eller vann)
SITATER
  • en bred vandaare, som lyste som guld i solefaldet
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 138 1927)
  • fjorden, hvor elven som en sort, kogende vandaare udtømte sin afmægtige harme
     (Axel Hagemann Under polarkredsen 71 1886)
  • han peker mot et vannhull og vannårene som med lange svevende armer forlater vannkilden i midten
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
  • den fine sanden trengte seg gjennom forskallingene. Den rant gjennom de minste hull som en vassåre
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 161 1952)
     | jf. forskaling