Det Norske Akademis Ordbok

vannkar

vannkar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kar til å ha vann i
; kar med vann
SITATER
  • det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker
     (Joh 2,6)
  • saaen, som de bar paa stangen mellem sig ind til vandkarret i kjøkken og fjøs
     (Jonas Lie Dyre Rein 24 1896)
  • [hun] leiet hende frem til et stort vandkar … «Speil dig nu, Kristin», sa Aashild
     (Sigrid Undset Kransen 345 1920)
  • arkaiserende
     
    i det samme kom hun til at støte til vatskarret
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 237 1925)
  • hanen sagde sagte gakk fra vaglen over vass-karret
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 72 1909)