vangar
substantiv
BØYNINGen; vangaren, vangarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vangaren
ubestemt form flertall
vangarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`ŋgar]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. engelsk dialekt wanger 'pose, sekk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stor bolle til å ha melk i