Det Norske Akademis Ordbok

vandrerske

vandrerske 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vandrersken, vandrersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vandrersken
ubestemt form flertall
vandrersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`ndrərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vandrer med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kvinnelig vandrer
SITATER
  • vandrersken tyst ved min side
     (Emil Boyson Yngre herre på besøk 270 1936)
  • den hemmelighetsfulle vandrersken
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 172 1939)
  • nu går de som to vandrersker på skift
     (Kari Bremnes Sanger 100 1996)
     | i «Livet som blei borte»