vam
substantiv
BØYNINGen; vammen, vammer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vammen
ubestemt form flertall
vammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vam:]
ETYMOLOGI
av norrønt hvammr
BETYDNING OG BRUK
sjelden utenom stedsnavn, arkaiserende
liten dal, vik, avkrok e.l. omgitt av høydedrag, så den
er lite synlig
SITAT
-
inne på vammen, hvor det gamle hovet hadde stått(Vera Henriksen Jærtegn 91 1962)