vallota
substantiv
BØYNINGen; vallotaen, vallotaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vallotaen
ubestemt form flertall
vallotaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[valo:´ta]
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den franske legen og botanikeren
Antoine Vallot (1594–1671)
BETYDNING OG BRUK
botanikk
løkplante i narsissfamilien med lange, smale blad og en
kraftig stilk med store, traktlignende røde blomster i toppen, dyrket
som stueplante
| vitenskapelig navn Cyrtanthus purpureus