valknute
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd av uviss opprinnelse; jf. dansk valknude, svensk valknut, tysk Waldknoten
BETYDNING OG BRUK
1
flettet knute, især i enden av tau
SITAT
-
knuder på fabelen [i en novelle er] som valknuder paa et par oltømmer(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 241 (1843) Jørgen Moe)| jf. oltøm
2
knute uten begynnelse og ende, brukt som ornament
; kringleformet symbol på veiskilt for severdighet
3
dialektalt
kringle sammensatt av ringer, løkker av kringledeig (brukt
bl.a. i Bergen i eldre tid)
SITAT
-
Maal og Minne 1916/96 Gerhard Stoltz