Det Norske Akademis Ordbok

validitet

validitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; validiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
validiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[validite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk validité, av latin validitas (genitiv validitatis), til validus, se valid
BETYDNING OG BRUK
jus, sjelden
 det å være valid, gyldig etter lov og rett
; rettsgyldighet
SITAT
  • før han kom inn i Bush-administasjonen som undersekretær for våpenkontroll og sikkerhet i utenriksdepartementet, uttalte John R. Bolten at internasjonal lov bare har validitet innenriks i USA, mens den utenriks bare har funksjon som en «politisk plikt»
     (Ole O. Moen USA 303–304 2005)
det at en undersøkelse eller test viser det den gir seg ut for å vise
; gyldighet
 | jf. reliabilitet
EKSEMPEL
  • validiteten av en test
SITATER
  • testene må … [ifølge Alfred Binet] bruke materiale som passer for miljøet hos dem som skal testes, og de har bare validitet for grupper, som med hensyn til testmaterialet har vesentlig samme miljø
     (Harald Schjelderup Innføring i psykologi 177 1957)
  • validitet er et kriterium på datakvalitet i vitenskapelige undersøkelser. Validiteten er høy hvis undersøkelsens data er relevante eller adekvate for å belyse den problemstillingen eller de fenomenene som skal undersøkes
     (snl.no 21.02.2025)
     | jf. relevant og adekvat