Det Norske Akademis Ordbok

validitet

validitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; validiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
validiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[validite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk validité, av latin validitas (genitiv validitatis), til validus, se valid
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være valid
; lovlig gyldighet
2 
det at en undersøkelse eller test viser det den gir seg ut for å vise
; gyldighet
 | jf. reliabilitet
EKSEMPEL
  • validiteten av en test