valaker
substantiv
BØYNINGen; valakeren, valakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
valakeren
ubestemt form flertall
valakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vala:´kər]
ETYMOLOGI
etter tysk Walache, slavisk navn på rumensktalende i Romania, fra germansk walh-, navn på den keltiske stammen volker; jf. stedsnavnet Valakia og
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som hører til den rumensktalende befolkning i Valakia
i Romania