vaktel
substantiv
UTTALE[va´kt(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wachtele
BETYDNING OG BRUK
zoologi
liten fugl i fasanfamilien med kort hale, tykk kropp og
gulbrun spraglete fjærdrakt
| vitenskapelig navn Coturnix coturnix
SITATER
-
da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren(2 Mos 16,13)
-
vaktler med skogsopp
-
Solveig … for opp for å redde aftenens pièce de résistance, de grillede vaktlene