Det Norske Akademis Ordbok

vakte

vakte 
verb
BØYNINGvaktet, vaktet, vakting
UTTALE[va`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk wachten; samme ord som vokte
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre vakttjeneste
; holde vakt
EKSEMPEL
  • vakte på grensen
SITATER
  • [båtene] vaktet og krysset dagen tilende
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 37 1946)
  • han fik sig en elghund til at vakte nattetider
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 26 1915)
2 
holde utkikk, øye (med)
; stadig passe (på)
; vokte (på)
SITATER
  • folk skulde vagte paa sine egne ufyselige kunster
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 24 1915)
  • de hadde vaktet paa næstens og byens færd dagstøtt i tyve aar
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 212)
  • øinene vagtet, hete av spænding
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 3 1923)
  • han visste at nogen stod paa lur utenfor og vaktet og ventet
     (Peter Egge Hansine Solstad 106 1925)
  • fetterne satt og så på henne, likesom vaktet på ansiktet hennes
     (Barbra Ring Eldjarstad 110 1931)
  • [han hadde] ligget og vaktet til langt paa dagen
     (Gabriel Scott Alkejægeren 204 1933)
  • [jeg] vakter stilfærdig paa fuglens lek og lok
     (Gabriel Scott Årringer 45 1945)
  • [hun] måtte vakte på de hete kroppene [på barna som hadde meslinger] og holde dem nedi klærne
     (Magnhild Haalke Åkfestet 138 1936)