vakke substantiv BØYNINGen; vakken, vakker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vakken ubestemt form flertall vakker UTTALE[va`k:ə] ETYMOLOGI fra tysk Wacke BETYDNING OG BRUK geologi mørk sandstein hvor grunnmassen av slam og leirpartikler utgjør 15–75 %, slamstein | jf. gråvakke
