vakanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vakansen, vakanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vakansen
ubestemt form flertall
vakanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaka´nsə], [vaka´ŋsə]
ETYMOLOGI
jf. tysk Vakanz, fransk vacance, fra middelalderlatin vacantia 'det å være tom eller ledig'; jf. vakant
BETYDNING OG BRUK
1
administrasjon
ledighet, især som følge av den siste embets- eller stillingsinnehavers
død eller overgang til annet embete eller annen stilling
; embetsledighet
SITATER
-
præsten og kapellanen talte om embedets bestyrelse under vakansen
-
de unge parti- og hirdfolk som meldte seg frivillig for å fylle ut vakanser og frafall, forslo ikke for å holde styrken intakt
-
det hadde vært vakanser i prestestillingene, slik at menighetene i perioder hadde vært overlatt til seg selv(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 179 2023)
2
foreldet
ferie
SITAT
-
han nød sine vacanser paa sit gods i fædrelandet
3
kjemi
ubesatt posisjon i atom- eller ionegitter