vahine substantiv BØYNINGen; vahinen, vahiner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vahinen ubestemt form flertall vahiner UTTALE[vahi:´nə] ETYMOLOGI via engelsk wahine, fra maori BETYDNING OG BRUK polynesisk kvinne SITAT kanskje det er noen vahiner som kan lære oss litt hula (Thor Heyerdahl Aku-Aku 35 1957)
