vahabitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vahabitten, vahabitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vahabitten
ubestemt form flertall
vahabitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vahabi´t:]
ETYMOLOGI
etter personnavnet Ibn Abd al-Wahhab, navn
på muslimsk leder (1703–91) som grunnla bevegelsen; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
tilhenger av en muslimsk puritansk og reformistisk bevegelse
oppstått på Den arabiske halvøy på 1700-tallet