Det Norske Akademis Ordbok

vagvær

vagvær 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vagværen, vagværer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vagværen
ubestemt form flertall
vagværer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`gvær]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av vag-, til stedsnavnet Vågå, og -vær
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Vågå i Innlandet fylke (Oppland)
SITATER
  • denne mand skal atpaa kjøpet være ren vagver
     (Knut Hamsuns brev IV 198)
  • det tyktes vaageværer og norddøler den største ulykke at den utgamle lendermandsætten var blit skilt fra Sundbu
     (Sigrid Undset Korset 86 1922)
     | jf. norddøl og lendmannsætt