Det Norske Akademis Ordbok

vage

Likt stavede oppslagsord
vage 
verb
BØYNINGvaget, vaget, vaging
preteritum
vaget
perfektum partisipp
vaget
verbalsubstantiv
vaging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av norrønt vaga 'vagge, rugge'; jf. islandsk vaga 'vralte'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 stå eller ligge løst, ustøtt
2 
dialektalt
 svaie
; bølge
; gli hit og dit
SITATER
  • bølet [reinsdyrflokken] vager foran henne i en mektig klynge
     (Jens Hagerup Juvi 116 1928)
  • øinene vager og flytter sig
     (Jens Hagerup Juvi 176 1928)