vafse
verb
MODERAT BOKMÅLvafset, vafset, vafsing 
preteritum
vafset
perfektum partisipp
vafset
verbalsubstantiv
vafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`fsə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. vaspe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gå tungt, vassende eller ustøtt (særlig i snø, søle, tungt
lende)
SITAT
-
han vafser afsted