våpenvite
substantiv
BØYNINGen; våpenviten, våpenviter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
våpenviten
ubestemt form flertall
våpenviter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå:´p(ə)nvitə]
ETYMOLOGI
etter norrønt vápnavíti, sammensatt av vápna, genitiv flertall av vápn 'våpen', og víti 'straff, refs'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
bot for ikke å ha de påbudte våpnene under mønstring