våpenvite substantiv BØYNINGen; våpenviten, våpenviter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall våpenviten ubestemt form flertall våpenviter UTTALE[vå:´p(ə)nvitə] ETYMOLOGI etter norrønt vápnavíti, sammensatt av vápna, genitiv flertall av vápn 'våpen', og víti 'straff, refs' BETYDNING OG BRUK om forhold i norrøn tid bot for ikke å ha de påbudte våpnene under mønstring
