Det Norske Akademis Ordbok

våpenbyrd

våpenbyrd 
substantiv
UTTALE[vå:´p(ə)nbyr-d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt vápnaburðr; jf. byrd
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, arkaiserende
 det å bære våpen
SITAT
  • forbudet mot vaabenbyrd var ikke saa strengt
     (Sigrid Undset Kransen 142 1920)
2 
litterært, arkaiserende
 kamp (eller angrep) med våpen
SITATER
  • bli skadd av spyd eller hugg eller annen våbenbyrd
     (A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 90 1947)
  • [de færreste menn] har saa stor kjærlighet til Gud at de vil forsverge vaabenbyrd
     (Sigrid Undset Husfrue 329 1921)