vånden substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[vå`nd(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til vånde BETYDNING OG BRUK poetisk, foreldet det å vånde seg ; jamrende klage SITAT [strengespillet] maa klinge med jammerklagende vaanden (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 127)
