Det Norske Akademis Ordbok

vågnad

vågnad 
substantiv
BØYNINGen; vågnaden, vågnader
UTTALE[vå:`gnad]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av våge med suffikset -nad
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 (handling som medfører) risiko
SITAT
  • om hun nå likevel tok vågnaden – hva slags tilvære kunne de vente seg?
     (Anders Saus Brødrene på Hundholmen 101 1977)
2 
særlig jus
 ansvar for eventuelt uheldig utfall av en handling
; risiko
SITATER
  • blir det bulder og oppstyr får de sjøl ta vågnaden
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 184 1959)
  • indtil levering er skeet bærer sælgeren vaagnaden for salgsgjenstandens tilfældige undergang eller forringelse
     (Lov av 24. mai 1907, nr. 2 § 17)