Det Norske Akademis Ordbok

uvøren

uvøren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuvørent, uvørne
nøytrum
uvørent
flertall
uvørne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`vør(ə)n], [u:`vørn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av vøren
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person eller om bruk, behandling, utførelse
 skjødesløs
; uforsiktig
; uaktsom
; slurvete
1.1 
hensynsløst uforsiktig
; hensynsløs
1.2 
voldsom
; ubehersket
1.3 
djerv
; vilter
; fritt-talende
1.4 
som ikke eller i liten grad viser eller er preget av tanke på eller hensyn til fare eller risiko
; dumdristig
; vågal
2 
ikke (eller lite) omhyggelig
; ikke (eller lite) forseggjort
; rufsete
1 
om person eller om bruk, behandling, utførelse
 skjødesløs
; uforsiktig
; uaktsom
; slurvete
 | motsatt vøren
EKSEMPEL
  • være uvøren med klærne sine
SITATER
  • uvorrent brug
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 6 1865)
  • [han] rev haveporten uvorrent op
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 51)
  • [de bar] sine bøger så slusket og uvorrent under armen
     (Gabriel Finne To Damer 71 1891)
  • uvorren hast
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 33 1915)
  • uvorrent har vi to stelt os
     (Sigrid Undset Husfrue 400 1921)
  • [de] er saa uvørne med dynamitten
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 141)
  • begge kjendte Rafaels uvorne håndskrift
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 63)
  • overdosen hadde vært et uhell, en uvøren blanding av piller og sprit. En uforsiktighet
     (Knut Faldbakken Ormens år 189 1993)
  • jeg maler fort og uvørent, og gjør meg ikke flid med detaljene
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
1.1 
hensynsløst uforsiktig
; hensynsløs
SITATER
  • hvor uvorrent de skyder; ingen agt for liv og lemmer!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 491 1873)
  • han [ble] mindre agtpågiven på sig selv, uvornere mot andre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 372)
  • man skal ikke dømme for uvorrent
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 145 1920)
  • hans uvorne elskov
     (Sigrid Undset Husfrue 414 1921)
  • militærkonvoienes uvørne kjøring gjennom små samfunn
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.2 
voldsom
; ubehersket
SITATER
  • [fiolinisten] kan være litt uvøren når temperamentet tar ham
     (Nationen 1939/263/3/6)
  • [hun er] uvøren bak masken, hun vet det
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 101 1988)
1.3 
djerv
; vilter
; fritt-talende
SITATER
  • uvørren
     (Jonas Lie Gaa paa! 218 1882)
  • hun var god af sind, men munter og uvørn
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 20 1911)
  • det uvørne, friskfyraktige som gjør førsteutgaven [av reisehåndboken] så morsom
     (Wilhelm Munthe Boknåm 312 1943)
  • visedikterne kan trygt gi henne uvørne viser
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 41 1945)
  • hun går bortover isen, mot han. Mjukt og uvørent, i høye støvletter
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 90 1984)
  • de hadde alltid vært litt mer uvørne i språkbruken hjemme hos Sofie enn de var hos finansrådgiver Ingebrigtsen med frue
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • [Anna hadde] et gutteaktig, uvørent vesen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
1.4 
som ikke eller i liten grad viser eller er preget av tanke på eller hensyn til fare eller risiko
; dumdristig
; vågal
SITATER
  • en uvorren krabat
     (Sfinx Vi og Voreses 181 1899)
  • sjømandens uvorne ræsonnement: Tingene gaar paa slump i livet!
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 99 1920)
     | jf. vørsløs
  • noe så uvettig uvørent som sjøfolk
     (Nordahl Grieg Flagget 86 1945)
  • det ble en farefull og uvøren seilas
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
ikke (eller lite) omhyggelig
; ikke (eller lite) forseggjort
; rufsete
 | motsatt vøren
EKSEMPEL
  • en skjødesløs og uvøren eleganse
SITATER
  • min pertentlige mor maatte dø i den uvorne daarekiste
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fortællinger fra det gamle Bergen 28 1897)
  • det mørkebrune håret var moteriktig firkantet i fasongen, med naken nakke og uvøren lugg
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • de litt uvørne klærne kunne tyde på [at han drev med kunst]
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)