Det Norske Akademis Ordbok

uvirkelighet

uvirkelighet 
substantiv
BØYNINGen; uvirkeligheten, uvirkeligheter
ETYMOLOGI
avledet av uvirkelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uvirkelig
; det å ikke være virkelig, reell
SITATER
  • [jussen] har en frossen uvirkelighet som skremmer mig
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 90 1930)
  • en følelse av uvirkelighet grep henne
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 66 1988)
2 
(drømmeaktig, uhåndgripelig) vaghet, ubestemthet
SITATER
3 
uvirkelig verden
; fantasiverden
; drømmeverden
SITATER
  • denne behagelige svævenom halvt paa virkelighedens, halvt paa uvirkelighedens gebet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 76)
  • en ny uvirkelighet som avløser den gamle
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 121 1976)
     | fra artikkelen «Når en avis utelukkende er forretning» (1947)
4 
noe som er uvirkelig
; uvirkelig sanseopplevelse eller forestilling
; drøm
; blendverk
SITAT
  • hun kunde ikke skjønne hvor alle uvirkeligheter stammet fra
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 54 1938)