Det Norske Akademis Ordbok

uvillig

Likt stavede oppslagsord
uvillig 
adjektiv
BØYNINGuvillig
UTTALE[uvi´l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
eldre dansk form uvildig, uvillig, avledet av vildig 'partisk', av gammeldansk wildigh, avledet av wild 'partiskhet'
BETYDNING OG BRUK
især jus, nå sjelden
 upartisk
; uhildet
SITATER
  • gode og uvillige mænd
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 200)
  • en sagfører [som blir dommer, vil aldri] blive erkjendt at være uvillig dommer i nogen sag, som han i hin egenskab har behandlet
     (Dagbladet 17.08.1883/3)
  • Erlend [var] villig til at la sine eiendommer værdsætte og sine indkomster ransake av uvillige mænd
     (Sigrid Undset Kransen 304 1920)
  • det som i rettssproget kalles «uvillige menns skjønn»
     (Nidaros 08.04.1933/6)
  • De skal bare se og høre og være et uvillig vidne til det som foregår
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 51 1935)
  • de øvrige aksjonærer har forkjøpsrett etter takst fastsatt av 3 uvillige menn oppnevnt av justitiarius i Oslo byrett
     (Norsk lysingsblad 11.04.1961/4)
  • jeg foreslo å ringe ut i byen og innfange et par uvildige menn, som det heter
     (Johan Borgen Alltid på en søndag 124 1968)
  • dette forteller et uvillig vidne [til en episode på et landsmøte i Arbeiderpartiet], som vi ikke har noen grunn til å mistro
     (Aftenposten 11.05.1977/2)