uvillig
adjektiv
ETYMOLOGI
eldre dansk form uvildig, uvillig, avledet av vildig 'partisk', av gammeldansk wildigh, avledet av wild 'partiskhet'
BETYDNING OG BRUK
især jus, nå sjelden
upartisk
; uhildet
SITATER
-
gode og uvillige mænd
-
en sagfører [som blir dommer, vil aldri] blive erkjendt at være uvillig dommer i nogen sag, som han i hin egenskab har behandlet(Dagbladet 17.08.1883/3)
-
Erlend [var] villig til at la sine eiendommer værdsætte og sine indkomster ransake av uvillige mænd
-
det som i rettssproget kalles «uvillige menns skjønn»(Nidaros 08.04.1933/6)
-
De skal bare se og høre og være et uvillig vidne til det som foregår
-
de øvrige aksjonærer har forkjøpsrett etter takst fastsatt av 3 uvillige menn oppnevnt av justitiarius i Oslo byrett(Norsk lysingsblad 11.04.1961/4)
-
jeg foreslo å ringe ut i byen og innfange et par uvildige menn, som det heter
-
dette forteller et uvillig vidne [til en episode på et landsmøte i Arbeiderpartiet], som vi ikke har noen grunn til å mistro(Aftenposten 11.05.1977/2)